• Vær hvor og når det skjer og delta i debattene - følg Tipsbladet.no på:
Følg med - følg Tipsbladet.no på:
Premier League Kim Marki

Fra vondt til verre

Fra vondt til verre
Foto: Bildbyrån

Gleden blant Newcastle-fansen er i beste fall naiv

Av KMarki

Etter 14 år som huggestabbe har Mike Ashley endelig lyktes med å få prisen han ønsket seg for aksjene i Newcastle United. 300 millioner pund havner i Sports Direct-eierens allerede velfylte lommer, og kjøperen er altså Saudi-Arabia.

Ja, ganske enkelt nasjonen Saudi-Arabia. Det er nemlig kronprins Mohammed bin Salman og nasjonenes statsfond som åpner pengebingen.

Kontroversielle Ashley varslet allerede høsten 2017, etter ti år som eier, at han var villig til å selge sine aksjer i klubben. Interessentene har vært mange, men alle forsøk på overtakelse har strandet. Torsdag ble det imidlertid bekreftet at alle hindringer var ryddet av veien, mens også Premier Leagues Fit and Proper-rulett av det nye eierskapet hadde havnet på grønt.

Noen tilpasninger måtte gjøres på bakrommet, for å kunne tilpasse seg ligaens regler. Premier League skal ha fått forsikringer om at den saudiske stat ikke vil kontrollere klubben, og statsfondet vil derfor «bare» stå for 80 % av betalingen. Hvem som eier hva er av akademisk interesse, da dette jo tross alt uansett er sportsvasking på høyt nivå, fra en nasjon som antas å stå bak enormt mange og alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Andrevalg
Søkkrike Bin Salman har neppe kastet sine øyne på Newcastle United grunnet langt og trofast supporterforhold. Samme mann har ved flere anledninger blitt linket til kjøp av Manchester United, Manchester United-ledere er tidligere observert i Saudi-Arabia. Ryktene fortalte at Glazer-familien, som er like forhatt av Manchester United-fansen som Ashley er av Toon-fansen, var innstilt på å selge til saudiaraberne. Salget ble aldri realisert, til den opplyste delen av supporternes store lettelse.

Sjarmoffensiv
Mohammed Bin Salman er ikke bare Saudi-Arabias kronprins, men også den egentlige lederen i landet og nasjonens ansikt utad. Et eventuelt kjøp av Newcastle er bare en veldig liten brikke i landets sjarmoffensiv i vesten, der de gjør alt de kan for å forbedre sitt rykte gjennom bruk av oljepenger – noe de som verdens største oljeprodusent så utvilsomt har nok av.

Newcastle-fansen hytter med neven mot Mike Ashley, en forretningsmann som har fått kjeft for å styrte øl på tribunen, bry seg mer om sin egen sportskjede enn klubben, og for å legge for få pund på bordet til klubbens managere. Manglende investeringsevne og/eller vilje er i grove trekk hva det protesteres mot blant Toon-fansen, men man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. Alt tyder på at man her går fra vondt til mye verre.

Når overtakelsen snart er et faktum vil Newcastle-fansen sitte med en eier som praktisk talt styrer Saudi-Arabia. Et land som er viden kjent for å være av de aller verste i klassen hva gjelder å bryte menneskerettigheter. Landet er ikke bare verdens største oljeprodusent, det er også verdens største våpenimportør.

I feil retning
Saudi-Arabia undertrykker kvinner, straffeforfølger, fengsler og torturerer motstandere av eneveldet. Kan hende får Newcastle-fansen oppfylt sitt etterlengtede ønske om sportslig suksess, men da via blodpenger. De vil i så fall ikke være alene, uten at dette gjør saken bedre. Sheffield United (Saudi-Arabia) og Manchester City (Emiratene) er av flere som allerede har eiere med svært tvilsom bakgrunn, fra land med et forkvaklet syn på kvinner og menneskerettigheter.

Heldigvis innførte Premier League i 2004 en "Fit And Proper"-sjekk for nye eiere av nye klubbeiere. Bare så synd denne ikke er verdt papiret den er skrevet på.

Fra øverste hylle
I tillegg til de 300 pundmillionene vil det nye eierskapet også investere det mangedobbelte i spillere, manager og fasiliteter. De nye Newcastle-eierne har tross alt minst ti ganger (!) så dype lommebøker som gigantene Manchester City og Paris Saint-Germain.

Først skal nok uansett en ny manager inn i stolen. Steve Bruce har ikke populariteten, imaget og stjernestatusen de nye eierne etterspør. Ei heller fansens tillit, selv om den tidligere midtstopper-kjempens eneste oppgave tross alt har vært å holde klubben i Premier League - ved hjelp av budsjett som har bestått av knapper og glansbilder. Bruce forsvinner ut, og han vil heldigvis få klekkelig betalt. Mer utakknemlig jobb skal man tross alt lete lenge etter.

Pengene som skytes inn vil garantert gi suksess, men kan hende ikke over natten. Også Manchester City trengte tid på å ta seg til topps etter at de fikk injisert oljepenger.

Newcastle-fansen som torsdag sto utenfor St. James’ Park og veivet med hjemmelagde plakater med «We've got our club back» er i beste fall naive. Aldri har klubben vært mindre deres. Trøsten må være at fotballgale Newcastle nå – med tid og stunder – endelig vil kunne spise kirsebær med de store.

Kirsebærene vil imidlertid inneholde voldsomme mengder bismak.

God fornøyelse